På dagsrevyen i går kveld ble politimannen som hadde ordre om å utføre arrestasjonen av den såkalte "tolken" betegnet som en hverdagshelt. Dette rørte meg, og minnet meg også om vår egen historie om avslag på søknad om familie visum. Jeg er enig i at det norske politiet er en tropp med hverdagshelter.
Kortversjonen om vår helt egen politihelt.
I juni 2012 kom avslaget som vi hadde ventet på. Min mann fikk brevet fra UDI om at hans sponsor (meg) ikke oppfylte underholdskravet, og at siden han ikke hadde særlig tilknytning til Norge måtte forlate Norge innen 3 uker.
Vi hadde som sagt forventet et avslag, og hadde derfor allerede kjøpt flybilletter til New Zealand (min manns hjemland). Blemma var den, at vi hadde billetter for 2. august, mens min manns utreisedato var bare knappe to uker før dette. Nederst i brevet til UDI stod det at dersom det var nødvendig å utvide utreisedatoen, så kunne man spørre om dette ved nærmeste politidistrikt.
Vel, jeg ringte til Søndre Buskerud Politidistrikt, og fikk en myndig røst på tråden. Etter å ha forklart historien, og fremlagt mitt ærend, fikk jeg det fantastiske og medmenneskelige svaret, som lød:
"Vel, sist jeg sjekka, så var'e meg som var Pol'ti i "denna" by'n, så da er'e vel meg som kan godkjenne "denna" henvendelsen".
Noen dager senere kom brevet med stempel som forklarte at (siden vi allerede hadde billett ut av landet) var fristen for utreise utvidet til 3. august. At politiet er hverdagshelter? Ja, de er absolutt hverdagshelter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar