Et innlegg om inntektskravet i det norske famlieinnvandringsvisumet

http://www.nrk.no/ytring/rike-gutter_-det-vil-gamle-norge-ha-1.12389820

A tribute to New Zealand’s family friendly immigration policy

Today I am the very happy recipient of a permanent residency of New Zealand. Here are some of my thoughts as I reflect on what this means to me.  

Taranaki, where my husband comes from. 

Firstly, I am relieved. This residency means that I can live with my husband “‘til death do us part” without applying for another visa (except for extensions when my passport expires). It is nice to end our series of visa-applications with a sigh of relief. 

Mauganui, where we escape to when we need to see the ocean.

Secondly, I am grateful. I am grateful that family means a lot in New Zealand. It was not hard for me to obtain this permanent residency. I was granted it because I am married to a New Zealander, and because I have lived here for more than two years on a temporary residency. These family-friendly immigration-rules reflect a beautiful aspect of New Zealand’s culture: namely that family is important. I could say a lot about this (and I expect I shall do so in a later post). For now I just wanted to say that because family is greatly valued in the New Zealand culture these values are also reflected in the immigration laws.

NZ sunrise to symbolise hope.

Thirdly, I am also hopeful. I hope that Norway too may enforce family-friendly immigration laws in the future. Currently, Norway’s family immigration laws works like this: a visa for your foreign spouse is based on how much money you earn rather than on the genuineness of your family connection. Though it is not intended this way, such laws sort of say that in our culture money is more important than family. However, knowing the sincerity of the politicians back home I need to give the Norwegian immigration system the benefit of the doubt, and conclude that this surely is not the values held by the majority of the members of parliament. This is why I can also be hopeful, because now that they are aware of this I know they will use the first opportunity to change the laws.

Vi har fått en baby!

I starten av januar ønsket vi velkommen til en liten gutt. Vi gikk og gledet oss i hele fjor, og andre januar ble han født her på New Zealand. Vi tilbrakte mye av den første måneden på sykehuset siden han ble født noen uker for tidlig, men nå har vi endelig fått lov til å ta han med hjem. Det er så koselig.

Hverdagshelter! Ja, absolutt hverdagshelter.

På dagsrevyen i går kveld ble politimannen som hadde ordre om å utføre arrestasjonen av den såkalte "tolken" betegnet som en hverdagshelt. Dette rørte meg, og minnet meg også om vår egen historie om avslag på søknad om familie visum. Jeg er enig i at det norske politiet er en tropp med hverdagshelter.

Kortversjonen om vår helt egen politihelt.

I juni 2012 kom avslaget som vi hadde ventet på. Min mann fikk brevet fra UDI om at hans sponsor (meg) ikke oppfylte underholdskravet, og at siden han ikke hadde særlig tilknytning til Norge måtte forlate Norge innen 3 uker.

Vi hadde som sagt forventet et avslag, og hadde derfor allerede kjøpt flybilletter til New Zealand (min manns hjemland). Blemma var den, at vi hadde billetter for 2. august, mens min manns utreisedato var bare knappe to uker før dette. Nederst i brevet til UDI stod det at dersom det var nødvendig å utvide utreisedatoen, så kunne man spørre om dette ved nærmeste politidistrikt.

Vel, jeg ringte til Søndre Buskerud Politidistrikt, og fikk en myndig røst på tråden. Etter å ha forklart historien, og fremlagt mitt ærend, fikk jeg det fantastiske og medmenneskelige svaret, som lød:

"Vel, sist jeg sjekka, så var'e meg som var Pol'ti i "denna" by'n, så da er'e vel meg som kan godkjenne "denna" henvendelsen".

Noen dager senere kom brevet med stempel som forklarte at (siden vi allerede hadde billett ut av landet) var fristen for utreise utvidet til 3. august. At politiet er hverdagshelter? Ja, de er absolutt hverdagshelter.

For, jeg elsker jo dette landet

200 års jubileum!

En grunnlov.

En uavhengighetserklæring.

Et folk.

En nasjon blir stiftet.

Det er undertegnet.

Det er bestemt.

Det er loven.

Loven gir oss frihet.

Loven gir oss rettigheter.

Loven passer på oss.

Den beskytter oss.

Den hjelper oss

Å bygge samfunn.

Samfunnskunnskap,

kunnskap om hvordan vi lever sammen.

Å leve sammen.

Å leve.

Vi lever nå

til døden skiller oss ad.

Å bli utvist.

Utstøtt.

Ut.

Eksklusivitet.

Elitesamfunn.

Elitesamfunnskunnskap,

kunnskap om hvordan vi stenger andre ute.

Min, mitt, mine.

Min lov.

Mitt land.

Mine landsmenn.

Løven holder øksen i hånden.

Den er klar til kamp.

Den kutter bånd.

Familiebånd.

Familie…

Familien er historie.

Historie.

Tid.

Telefontid.

Tidsforskjell.

Når passer det for deg?

Å ja, ungene har kanskje lagt seg.

Men vi kan jo ikke gi oss.

Vi prøver i morgen.

Skal vi «skypes» på syttende mai?

Ja, det gjør vi.

Kanskje du kan rette kameraet mot TV skjermen,

så får jeg sett toget på Karl Johan.  

Karl Johan.

En svenske.

Svensker.

Nordmenn.

Hva er jeg?

Hvem er jeg?

En eks-nordmann?

En eksil-nordmann?

Nei, jeg elsker jo dette landet.

Jeg er en landsmann.

Furet og værbitt gir godt grep.

Jeg slipper ikke taket så lett.

Jeg fatter nytt mot.

Mot morgendagens Norge.

Med de tusen hjem.

Hva gjør det vel med tusen og ett

hjem til?

Et hjem til meg.

Et hjem til oss.

En drøm.

En fin drøm på vår jord.

Ja, hårde tider har vi døyet,

ble til sist forstøtt,

men kanskje

frihet blir oss født?

En drøm.

For, jeg elsker jo dette landet. 

"Fjernsyn" (et dikt om å bo i utlandet)

Nå ser vi igjennom glasset 

hvor vi vokste opp. 

Der våre barnsben løp, 

og hvor vi lærte Herren å kjenne. 

Der snøen vitnet om den kommende hvile 

og våren om det evige liv. 

Der solen kom frem om sommeren 

og der natten varte den lange vinter. 

Å, den iskalde luft! 

Våte regndråper duftet av de mange sommerkvelder, 

av fjord, mygg og brennesle. 

Syrin og rips, morelltrær og måker. 

Fremdeles ser vi de mange fjorder 

og de høye fjell, 

men nå kun bakom en myriade 

av firkantede farger og lyspunkter. 

En illusjon!

Liksom ørkenvandrerens hallusinasjoner. 

Det er fjernsyn. 

Det er ikke lenger ekte. 

Det var. 

Liv Ahie, 2014

One Year Today

Today I have had my temporary residency for one year!