På dagsrevyen i går kveld ble politimannen som hadde ordre om å utføre arrestasjonen av den såkalte "tolken" betegnet som en hverdagshelt. Dette rørte meg, og minnet meg også om vår egen historie om avslag på søknad om familie visum. Jeg er enig i at det norske politiet er en tropp med hverdagshelter.
Kortversjonen om vår helt egen politihelt.
I juni 2012 kom avslaget som vi hadde ventet på. Min mann fikk brevet fra UDI om at hans sponsor (meg) ikke oppfylte underholdskravet, og at siden han ikke hadde særlig tilknytning til Norge måtte forlate Norge innen 3 uker.
Vi hadde som sagt forventet et avslag, og hadde derfor allerede kjøpt flybilletter til New Zealand (min manns hjemland). Blemma var den, at vi hadde billetter for 2. august, mens min manns utreisedato var bare knappe to uker før dette. Nederst i brevet til UDI stod det at dersom det var nødvendig å utvide utreisedatoen, så kunne man spørre om dette ved nærmeste politidistrikt.
Vel, jeg ringte til Søndre Buskerud Politidistrikt, og fikk en myndig røst på tråden. Etter å ha forklart historien, og fremlagt mitt ærend, fikk jeg det fantastiske og medmenneskelige svaret, som lød:
"Vel, sist jeg sjekka, så var'e meg som var Pol'ti i "denna" by'n, så da er'e vel meg som kan godkjenne "denna" henvendelsen".
Noen dager senere kom brevet med stempel som forklarte at (siden vi allerede hadde billett ut av landet) var fristen for utreise utvidet til 3. august. At politiet er hverdagshelter? Ja, de er absolutt hverdagshelter.
onsdag 28. mai 2014
onsdag 7. mai 2014
For, jeg elsker jo dette landet
200 års jubileum!
En grunnlov.
En
uavhengighetserklæring.
Et folk.
En nasjon blir
stiftet.
Det er undertegnet.
Det er bestemt.
Det er loven.
Loven gir oss frihet.
Loven gir oss
rettigheter.
Loven passer på oss.
Den beskytter oss.
Den hjelper oss
Å bygge samfunn.
Samfunnskunnskap,
kunnskap om hvordan
vi lever sammen.
Å leve sammen.
Å leve.
Vi lever nå
til døden skiller oss
ad.
Å bli utvist.
Utstøtt.
Ut.
Eksklusivitet.
Elitesamfunn.
Elitesamfunnskunnskap,
kunnskap om hvordan
vi stenger andre ute.
Min, mitt, mine.
Min lov.
Mitt land.
Mine landsmenn.
Løven holder øksen i
hånden.
Den er klar til kamp.
Den kutter bånd.
Familiebånd.
Familie…
Familien er historie.
Historie.
Tid.
Telefontid.
Tidsforskjell.
Når passer det for
deg?
Å ja, ungene har kanskje
lagt seg.
Men vi kan jo ikke gi
oss.
Vi prøver i morgen.
Skal vi «skypes» på
syttende mai?
Ja, det gjør vi.
Kanskje du kan rette
kameraet mot TV skjermen,
så får jeg sett toget
på Karl Johan.
Karl Johan.
En svenske.
Svensker.
Nordmenn.
Hva er jeg?
Hvem er jeg?
En eks-nordmann?
En eksil-nordmann?
Nei, jeg elsker jo
dette landet.
Jeg er en landsmann.
Furet og værbitt gir
godt grep.
Jeg slipper ikke
taket så lett.
Jeg fatter nytt mot.
Mot morgendagens
Norge.
Med de tusen hjem.
Hva gjør det vel med
tusen og ett
hjem til?
Et hjem til meg.
Et hjem til oss.
En drøm.
En fin drøm på vår
jord.
Ja, hårde tider har
vi døyet,
ble til sist
forstøtt,
men kanskje
frihet blir oss født?
En drøm.
For, jeg elsker jo
dette landet.
tirsdag 15. april 2014
"Fjernsyn" (et dikt om å bo i utlandet)
Nå ser vi igjennom glasset
hvor vi vokste opp.
Der våre barnsben løp,
og hvor vi lærte Herren å kjenne.
Der snøen vitnet om den kommende hvile
og våren om det evige liv.
Der solen kom frem om sommeren
og der natten varte den lange vinter.
Å, den iskalde luft!
Våte regndråper duftet av de mange sommerkvelder,
av fjord, mygg og brennesle.
Syrin og rips, morelltrær og måker.
Fremdeles ser vi de mange fjorder
og de høye fjell,
men nå kun bakom en myriade
av firkantede farger og lyspunkter.
En illusjon!
Liksom ørkenvandrerens hallusinasjoner.
Det er fjernsyn.
Det er ikke lenger ekte.
Det var.
Liv Ahie, 2014
tirsdag 11. mars 2014
Abonner på:
Innlegg (Atom)